Vi har ikke matberedskap

Regjering og storting satser klokelig nok på militær beredskap framover. Norge skal de neste tolv årene bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge.

Da vil forsvarsbudsjettet i 2036 være nesten dobbelt så stort som det er i dag. Men det er også annen samfunnskritisk beredskap det står dårlig til med.

Østlendingen har tidligere fortalt om den akutt elendige legemiddelberedskapen. Norge produserer knapt noe av den medisinen og legemidlene vi trenger i en krisesituasjon.

Stortinget har to ganger, i 2020 og 2021, vedtatt å be regjeringa umiddelbart gå i dialog med legemiddelprodusenter i Norge. Det har ikke ført til noe. Vi er avhengige av land som Kina og India for å få livsnødvendig medisin.

Det er en tynn livline å holde i dersom vi havner i en stor internasjonal krise, som en krig eller en pandemi.

Like dårlig står det til med matberedskapen. Vi produserer sjøl bare noe over 40 prosent av de landbruksproduktene vi spiser og drikker.

Da kan vi faktisk havne i hungersnød om matvareimporten strupes i en krise, og de vi kjøper mat av må tenke på seg sjøl.

NRK kunne forrige uke fortelle at vi nesten ikke har såkorn i Norge nå. Det er helt tomt for bygg og havre forteller Felleskjøpet, mye på grunn av flommen i fjor. Flere bønder sliter nå med å skaffe såkorn.

– Slik det er nå, tåler vi ikke to uår på rad, melder Graminor. Norge har i vinter importert fra Finland. Nå er det stopp, finnene struper eksporten.

– Finnene har vært ute en vinternatt før og vet å sikre seg, sier fagsjef såkorn i Strand Unikorn, Per Martin Lea. Det har altså ikke Norge gjort. Medisinen er å bygge egne beredskapslagre.

Bøndene har lagt det inn i jordbruksforhandlingene som starter denne uka. Det virker fornuftig at Staten sier ja og betaler regninga. Vi har neppe råd til å la være.