Over en milliard mindre enn bøndene krever

(Se pressekonferansen med partene nederst i saken.)

Leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems, er tydelig misfornøyd med tilbudet fra staten i årets jordbruksoppgjør.

– Dette er ikke nok penger for å svare ut Stortingets nylige marsjordre om økt selvforsyning, da må det mer penger til for å dekke etterslep, uttaler Gjems i en pressemelding fra Bondelaget.

Hun fulgte mandagens pressekonferanse fra landbrukssenteret Blæstad på Ridabu.

Staten leverte sitt tilbud ti dager etter at bøndene kom med sitt krav.

Staten tilbyr 2,62 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret.

Bøndene krever 3,9 milliarder.

– Staten leverer i dag et godt tilbud som følger opp stortingsmeldingen om økt selvforsyning og inntektsopptrapping. Tilbudet viser at opptrappingsplanen blir fulgt og det legges opp til å tette en tredel av inntektsgapet allerede i årets tilbud, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding.

• I forkant av årets oppgjør har det vært store protester blant bøndene:

Bøndene misfornøyd

Inntektsveksten staten tilbyr ligger på rundt 70.000 kroner per årsverk, samt en reduksjon i inntektsgapet med 45.000 kroner per årsverk.

Til sammenligning la bøndene fram et krav på til sammen 3,9 milliarder kroner.

Det skal utgjøre en samlet inntektsvekst på nesten 83.000 koner per årsverk. Av dette skulle snaut 76.000 kroner bidra til å hente ut mye av etterslepet til andre yrkesgrupper.

– Mange bønder står i en krevende økonomisk situasjon. Derfor er det nødvendig at inntektsgapet tettes raskere enn det regjeringa legger opp til i tilbudet. Skal vi nå målene om økt selvforsyning må bondens inntekt opp, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag etter å ha mottatt staten tilbud.

Han mener staten forutsetter en lavere kostnadsvekst enn jordbruket har beregnet i sitt krav. Derfor framstår statens tilbud bedre enn det vi mener det er grunnlag for.

– Tilbudet svarer ikke ut Stortingets nylige marsjordre om økt selvforsyning, sier han.

Dette er det første jordbruksoppgjøret på over 30 år hvor det skal forhandles om inntektsnivået til bonden.

Elisabeth Gjems sier begge bondeorganisasjonen står samlet om årets krav.

– Dette er en klar beskjed om at det i år må til et skikkelig løft i inntektsnivået sammenliknet med andre grupper, sier Gjems.

Vil begrense prisveksten

Regjeringen har lagt stor vekt på å begrense avtalens innvirkning på matprisene.

I tillegg til å finansiere tilbudet med en økt bevilgning i statsbudsjettet på drøyt 1,9 milliarder kroner, foreslår staten en økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 526 millioner kroner.

Samlet økning i priser er beregnet til 2,4 prosent. Dette er lavere enn forventet prisvekst ellers i samfunnet.

– Isolert sett vil forslaget gi en økning i matutgifter på 350 kroner per år for en gjennomsnittlig husholdning, skriver Landbruks- og matdepartementet i pressemeldingen.

Jordbruksforhandlingene skal sluttføres innen utgangen av 16. mai.

Se pressekonferansen:

Statens forhandlingsleder Viil Søyland presenterer statens tilbud.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag og Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag var også til stede.